Trippeldrapet i Forsvarsdepartementet. Men selv i dag

Trippeldrapet i kårboligen på gården Orderud i 1999 er en av
Norges mest omtalte drapssaker.
Det er ikke kjent hvem som faktisk skal ha utført drapene, og derfor er ingen
dømt til dette. Men fire personer er siktet og dømt for medvirkning av drapene.
2. mai 2017 ble det levert en begjæring om gjenopptakelse av trippeldrapssaken
på grunn av nye bevis.
Dersom Gjenopptakelseskommisjonen beslutter at saken er gjenåpnet, skal saken
henvises til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa gjeldene dom –
kan dette være et av Norges største justismord?

Den 23. mai 1999 kl. 10.56 fikk politiet melding om
trippeldrap på Orderud i Sørum kommune.
De tre døde var Kristian Orderud (81), hans kone Marie Orderud (84) og deres
datter Anne Orderud Paust (47).

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Det første politiloggen sier er at det er Per Paust og hans
svigerforeldre som er drept. Det er altså Per Paust som først blir navngitt, og
ikke de drepte. Dette er påfallende fordi Per Paust døde to uker tidligere etter
et smertefullt sykeleie. En kilde i etterretningstjenesten sier at Paust
muligens ble forgiftet. I følge loggen ble politiets overvåkningstjeneste
tilkalt, og i tillegg rekvireres alle saker der familien Paust har vært truet.

12 dager etter drapene deltar Per Orderud, sammen med kona
Veronica Orderud i bisettelsen av sine foreldre og sin søster. Politiet hadde
da sterk mistanke om at de sto bak ugjerningene. Anne Orderud Pust og
foreldrene, Kristian og Marie, ble alle drept i det rette mener var en arvestrid
mellom far og sønn. Men mye tydet på at det ikke var Kristian drapsmennene var
ute etter – det var Anne, sekreter i Forsvarsdepartementet. Men selv i dag er
det fortsatt et mysterium hvem som skjøt og drepte de tre.

Da Norge som NATO- land deltok i krigen på Balkan, hadde
Anne Orderud en sentral posisjon i Forsvarsdepartementet. Norske fly bomber
jugoslaviske stillinger til forsvar for en av partene i en etnisk konflikt. En
humanitær katastrofe hadde utviklet seg over mange år. I bølgen av flyktninger
kom en ny form for kriminalitet til Norge. For å få penger til våpen
samarbeidet etniske grupperinger på Balkan med kriminelle. I Norge fikk
politiet føling på en uvant brutal kriminalitet.

I 1999 da drapene skjedde på Orderud gård var krigen blitt
NATOs krig med ringvirkninger i Norge.
Faren for aksjoner og attentater økte også i Norge. I Forsvarsdepartementet
jobbet Anne Orderud Paust i mange år som en betrodd medarbeider. Hun var
personlig sekretær for fem forsvarsministre.

I 1992 giftet hun seg med prosjektleder i Utenriksdepartementet
Per Paust som hadde ledet markedsføring av Norge i forbindelse med OL på
Lillehammer. Paust var underlagt statssekretær Knut Vollebæk. Han ble senere
leder for sikkerhet og nedrustning da Vollebæk ble utenriksminister og Bondevik
statsminister – og Norge var i krig. Bondevik skrev at han dra påsken 1999
måtte få beskyttelse fordi han var truet av kosovoalbanere i Norge. På dette
tidspunkt kjempet Norge på to fronter: Mot Serbere ute og mot kriminelle fra
Balkan i Norge.

Tre politiske ledere i Norge var truet på livet. Året før
ble Anne og Per Paust sentralt plassert i to viktige departementer, utsatt for
et attentatanslag som fikk stor oppmerksomhet i media.

Juli 1998 fant
Anne Orderud Paust en bombe under bilen sin. En måned senere utsettes
Paust-paret for et nytt attentatforsøk.

På denne bakgrunnen er politiets uttalelse rett etter
drapene oppsiktsvekkende – ingenting tydet på at det var noen relasjoner til
politisk aktivitet. Hvordan kunne politiet være så sikker få timer etter
drapene? Da forelå det ingen forklaring på drapene og ingen oppklaring av
attentatsakene året før.

Etterforskingen konsentreres om arvesaken i
Orderud-familien. Politiet legger ikke vekt på forhold knyttet til Annes
arbeid. Uten spor til det politiske plan konstaterte retten at det var en
kriminalsak med privat vinningsmotiv. Per og Veronica Orderud ble dømt til 21
års fengsel for medvirkning til drapene på Orderud gård. Påtalemyndigheten
tiltalte ikke Per og Veronica for attentatene. Hvorfor ble ikke de inkludert i
tiltalen? Statsadvokatene fant ingen forbindelse mellom attentatene og
gårdsstriden. Men de knyttet attentatforsøkene mot de to andre dømte: Lars
Grønnerød og Kristin Kirkemo. Begge drev med våpen og narkotikaomsetning også
til eget bruk. I en nedlagt hangar på Fornebu var Kristin Kirkemo da politiet
pågrep henne. Politiet fant bl.a. en fenghette som kan sette Kirkemo i
forbindelse med attentatene i fjor sommer. Tekniske funn og vitneprov som
gjorde at Kirkemo og Grønnerød ble tiltalt i attentatsaken. Men
attentatforsøkene passet ikke inn i en tiltale der en gårdsstrid var
drapsmotiv.

Retten fant derfor verken motiv eller skyldige i
attentatsaken. Steinar Wiik Sørvik var Grønnerøds forsvarer i draps- og
attentatsakene. Per og Veronica Orderud har hele tiden hevdet at de er uskyldig
dømt. Men retten mente det var en sammensvergelse med Grønnerød og Kirkemo.
Sammensvergelsen omfattet altså ikke attentatene. Fins det en annen forbindelse
mellom de to sakene ville ikke det være uvesentlig for grunnlaget for dommen?

Kirkemo var aktoratets viktigste vitne. Hun fortalte at Per
og Veronica lille juleaften 1998 planla å drepe, ikke bare faren, moren og
søsteren men også Per Paust. Men hvorfor drepe Per Paust i en konflikt mellom
Per Orderud og faren?

Retten ble holdt uvitende om brev til politiet. Her påtar en
organisasjon seg skylden for drapene.
Brevet inneholder trusler mot Ola H. Thue, aktor i Orderud-saken og dommer
Trond Våpenstad.
I brevet står det «Vi er en stor organisasjon. Ingen vil ta oss. Dommer Thue og
Våpenstad vet at de begår et justismord. Vi vil skyte dem som dømmer uskyldige
folk.». Det er ikke kjent hva politiet gjorde i forbindelse med brevet. Burde
ikke brevet blitt forelagt dem som ble utsatt slike trusler?

Rettsforhandlingene etterlot Orderud-familien dypt
utilfreds. Espen Orderud prøvde å finne svar på egen hånd. Han fikk kontakt med
en kriminell i Oslo – han sa at to personer fra Jugoslavia ble geleidet inn i
Norge for å drepe.

Innholdet i dette brevet, og det Espen Orderud blir fortalt,
Bodil Kirkemos opplevelser i mafiamiljøet og Kristins bok sannsynliggjør at
Orderud-saken dreier seg om drap med politiske motiver og ikke en privat
arvestrid.

Kirkemo har som den eneste av de dømte godtatt dommen. Hun
fikk 21 års fengsel, men 5 års strafferabatt fordi rette mente hun bidro til å
oppklare drapssaken. En sak som enda i sin helhet står uoppklart.

Tre av de dømte, Grønnerød og Per og Veronica Orderud, har
bedt om at sakene deres blir behandlet på nytt. Men spørsmålet om gjenopptaking
er ennå ikke avgjort. 

x

Hi!
I'm Dana!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out